Endelig en topp ubesudlet av bokstaver. For all del, er ikke noe mer givende enn å se folk gå til topps av diverse turer for å finne en bokstav, er liksom litt spennende utover den fantastiske utstikten. La oss ikke glemme dei fantastiske utsiktane du får for bare å ta turane. Norsk Folkehjelp gjør ein glimrande jobb i å aktivera dei lokale heltane. Bare så synd at dei heltane eg kjenner, er så fordømt aktive, alltid någe å gjør. Skreiv en melding på fjøsbokå her at folk bare måtte slenga seg med, her skulle alle få. Var nå ikke så mangen som viste interesse, ikke rart, er tross alt fredag og ting skjer. Helg er helg, tross alt.
Uansett, tok meg ein bokstavløs tur til Førlandsåsen. Merker at formen begynner å bli bedre, puster å peser fortsatt som ein hest, tror nok aldri jeg kommer til å slutte med det. Bare nå klarer jeg å komme lenger før jeg tar meg en 5-10sekunders pause ‘før livets galde guter vandrer videre’. Komme på toppen endelig på toppen etter cirka en hel-halv time. Ikke akkurat noe rekort, men er du feit så tar ting tid. Ikke minst, jeg bruker tiden til hjelp.
Får utsikten, tatt bildene, finner mobil og knipser. Send MMS, her regner du med at ting går som lynet. Ingen svarer, rart. Får sullet meg ned igjen, satt meg i bilen, og ikke før kommet hjem en time etter at jeg sendte meldingen så får eg svar. ‘NÅÅÅ fekk eg an’. Då e d gøy vettu. Eg trudde nå dette mobil nette va ganske rask, men d virke som om enkelte ganger konne d vore ligagreit å tegna d, heve på et frimerke og sendt d som ‘snail-mail’.
Nå har eg endeligt fått satt meg ned, heve bildene på nettet og e klar til å stikke.
GLEDE meg te i mårå, då e d ein kjappetur på 20-30min til minnesmerke på Holtaheiå.
KOSETUR!